Derrida og dekonstruktionfra en nu forsvunden norsk website om filosofi (Sofies Verden/Oppslagsverk) er følgende citat hentet:
.....Den metafysiske tankeformen, som ifølge Derrida ligger til grunn for såvel filosofisk og vitenskapelig
tenkning som dagliglivets mangfoldige overveielser, har tre hovedkarakteristika:Den er for det første opposisjonaliserende,
den er for det andre hierarkiserende og den
representerer for det tredje det Derrida betegner som en privilegering av nærværets verdi.
At metafysikken er opposisjonaliserende, betyr at den er en tenkning i opposisjoner eller motsetningspar, så som subjekt/objekt, sant/falskt, godt/ondt, Gud/verden, mann/kvinne, og så videre.
At den er hierarkiserende, betyr at motsetningsparene organiseres slik at den ene polen i opposisjonen bestemmes som primær i forhold til den andre. Sannhet oppfattes som mer grunnleggende enn falskhet, det gode sees som overordnet det onde, Gud bestemmes som opprinnelig i forhold til verden, og så videre.
At metafysikken representerer en privilegering av nærværets verdi, vil si at de begrepene som bestemmes som primære assosieres med nærvær, mens de som bestemmes som sekundære assosieres med fravær.....
© Aschehoug & Co (W. Nygaard)